«Jeg gjør nu ikke regning paa synderlig lang livsfrist.» Unaturlig narrativ og håp i Henrik Wergelands dødsleiedikt

Studies within oncology show that patients suffering from cancer report having a stronger feeling of hope than the general population. Such findings correspond to the pivotal role hope has in Henrik Wergeland’s (1808–1845) six so-called deathbed poems. Writing of illness the way Wergeland does is a part of the tradition of autobiographical literature called pathography. However, also having a dead person as the narrating voice situates some of the poems within the experimental genre of autothanatography. I will discuss how Wergeland’s poems through the use of the literary device of prosopopeia establish an unnatural narrative containing hope for the afterlife. The study is situated within the field of literature and medicine, and shows how modern narratological insights can be used as a means of bringing forth new perspectives on the pathography genre.

1. Aji, Hélène. «From Poetry & Autobiography to Poetry & 'Autothanatography'.» E-REA 5.1, June 2007.

2. Alber, Jan, et al. «Unnatural Narratives, Unnatural Narratology: Beyond Mimetic Models.» Narrative, vol. 18, no. 2 (2010): 113-136. CrossRef

3. Alber, Jan, og Rüdiger Heinze. Unnatural Narratives - Unnatural Narratology. Vol. 9, De Gruyter, 2011. CrossRef

4. Alber, Jan. «Unnatural Narrative». In. Hühn, Peter, et al. (eds). The Living Handbook of Narratology. Hamburg: Hamburg University, 2013.

5. Alber, Jan, et al. «Introduction: Unnatural and Cognitive Perspectives on Narrative (A Theory Crossover).» Poetics Today, vol. 39, no. 3 (2018): 429-445. CrossRef

6. Andersen, Høxbro Michael og Jens Lohfert Jørgensen. «Fagfeltet litteratur og medicin.» Bibliotek for læger, vol. 205, no. 4 (2013): 334-359.

7. Andersen, Per Thomas. «Komponisten Henrik Wergeland. Komposisjonsanalyse av to Wergeland-dikt.» Norsk litterær årbok, 37-60. 1990.

8. Barnard, David. «Chronic Illness and the Dynamics of Hoping.» In. Toombs, S. Kay, et al. (eds). Chronic Illness. From Experience to Policy. Indiana UP, 1995.

9. Bell, Alice og Jan Alber. «Ontological Metalepsis and Unnatural Narratology.» Journal of Narrative Theory, vol. 42, no. 2 (2012): 166-192. CrossRef

10. Bernhardsson, Katarina. Litterära besvär. Skildringar av sjukdom i samtida svensk prosa. Ellerströms, 2010.

11. Beyer, Harald. Henrik Wergeland. Thi Frihed er Himmelens Sag. Aschehoug, 1946.

12. Bondevik, Hilde og Knut Stene-Johansen. Sykdom som litteratur. 13 utvalgte diagnoser. Unipub, 2011.

13. Callus, Ivan. «(Auto)Thanatography or (Auto)Thanatology?: Mark C. Taylor, Simon Critchley and the Writing of the Dead.» Forum for Modern Language Studies, vol. 41, no. 4 (2005): 427-438. CrossRef

14. Critchley, Simon. Very Little - Almost Nothing: Death, Philosophy, Literature. Routledge, 1997.

15. de Man, Paul. «Autobiography as De-Facement.» MLN, vol. 94, no. 5 (1979): 919-930. CrossRef

16. Dvergsdal, Alvhild. «Om livet, døden, kjærligheten, Henrik Wergeland, 'Til Foraaret', 'Til Min Gyldenlak' og 'Den smukke Familie'.» In. Rustad, Hans Kristian og Henning Howlid Wærp (eds). Fra Wergeland til Knausgård. Lesninger i nordisk litteratur. Oslo: Akademika, 2014. 307-317.

17. Engelhardt, Dietrich von. «Pathographie - historische Entwicklung, zentrale Dimensionen.» In. Fuchs, Thomas, et al. (eds). Wahn Welt Bild. Heidelberger Jahrbücher, vol. 46, 199-212. Springer, 2002. CrossRef

18. Ezzy, Douglas. «Illness Narratives: Time, Hope and HIV.» Social Science & Medicine, vol. 50, no. 5 (2000): 605-617. CrossRef

19. Farran, Carol, Kaye A. Herth og Judith M. Popovich. Hope and Hopelessness: Critical Clinical Constructs. Sage, 1995.

20. Fitzgerald Miller, Judith. «Hope: A Construct Central to Nursing.» Nursing Forum, vol. 42, no.1 (2007): 12-19. CrossRef

21. Frank, Arthur W. The Wounded Storyteller: Body, Illness, and Ethics. U of Chicago P., 1995. CrossRef

22. Fürholzer, Katharina. Das Ethos des Pathographen. Literatur- und Medizinethische Dimensionen von Krankenbiographien. Bd. 5. Universitätsverlag Winter, 2019.

23. Graham, Peter. «Metapathography: Three Unruly Texts.» Literature and Medicine, vol. 16, no. 1 (1997): 70-87. CrossRef

24. Hagemann, Sonja. Hjertets geni. Henrik Wergelands diktning for barn. Aschehoug, 1964.

25. Hagen, Erik Bjerck. «Om å tenke litteraturhistorien på nytt - Med utgangspunkt i norsk romantikkforskning.» Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift, vol. 21, no. 2 (2018): 123-139. CrossRef

26. Hartman, Geoffrey. «Narrative and Beyond.» Literature and Medicine, vol. 23, no. 2 (2004): 334-345. CrossRef

27. Hem, Erlend. «Døde Wergeland av lungekreft?» Tidsskrift for Den norske Legeforening, vol. 128, no. 13-14 (2008): 1639.

28. Holck, Per. «Wergeland som medisiner.» Tidsskrift for Den Norske Legeforening, vol. 128, no. 13-14 (2008): 1550.

29. Haakonsen, Daniel. Tolkning og teori. Festskrift til 70-årsdagen 15 mai 1987. Aschehoug, 1987.

30. Jacobsen, Yngve Sandhei. Dødsmasker/Livsskisser. Jegets Figurer i Henrik Wergelands Hassel-Nødder. NTNU, 1996.

31. Kayser, Wolfgang. Das sprachliche Kunstwerk. Eine Einführung in die Literaturwissenschaft. Francke, 1965.

32. Kittang, Atle. «Tapt meining - skapt meining. Om melankoli og poesi.» In. Ord, bilete, tenkning. Gyldendal, 1998. 71-107.

33. Larsen, Peter Stein. «Centrallyrik og interaktionslyrik i 00'Erne.» Passage - Tidsskrift for Litteratur og Kritik, vol. 25, no. 63 (2010). CrossRef

34. Lassen, Hartvig. Henrik Wergeland og hans Samtid. Malling, 1866.

35. Lombnæs, Andreas. «Skjønnhet og smerte. Henrik Wergelands dikt fra dødsleiet. Wergeland 2008.» Hentet fra http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/mangfoldige-wergeland/lyrikeren/enkelt-dikt/skjoennhet-og-smerte-henrik-wergelands-dikt-fra-doedsleiet.

36. Mehlman, Jeffrey. «Prosopopeia revisited. (Literary Analysis of Paul de Man's Late Works).» The Romanic Review, vol. 81, no. 1 (2002): 137.

37. Nesby, Linda Hamrin. «Patografien som genre og funksjon.» Edda, vol. 106, no. 1 (2019a): 54-68. CrossRef

38. Nesby, Linda Hamrin. «Pathographies and epiphanies: Communicating about illness.» European Journal of Scandinavian Studies, vol. 49, no. 2 (2019b).

39. O'Mahony, Seamus. «Against narrative medicine.» Perspectives in Biology and Medicine, vol. 56, no. 4 (2013): 611-619. CrossRef

40. Olsen, Stein Haugom. «The 'Meaning' of a Literary Work." New Literary History, vol. 14, no. 1 (1982): 13-32. CrossRef

41. Rimmon-Kenan, Schlomit. «What can narrative theory learn from illness narratives?» Literature and Medicine, vol. 25, no. 2 (2006): 241-254. CrossRef

42. Saugstad, Per. Skjulte lengsler. En studie i Henrik Wergelands lyrikk. Mortensen, 1946.

43. Schiøtz, Aina og Claes Holmberg. Viljen til liv. Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid. Samlaget, 2017.

44. Stengrundet, Elin. Opprørets Variasjoner. Autoritetstematikk i fire dikt av Henrik Wergeland, doktoravhandling. Universitetet i Oslo, 2018.

45. Storsveen, Odd Arvid. Mig selv. En biografi om Henrik Wergeland. Cappelen Damm. 2008.

46. Synnes, Oddgeir og Hilde Bondevik. «Litterære strategiar og sjølvopplevd kreft.» Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, vol. 21, no. 2 (2018): 161-182. CrossRef

47. Uddenberg, Nils og Lars Nygaard. Medisinens historie. Lidelse og helbredelse. Dreyers forlag, 2018.

48. Uthaug, Geir. Et verdensdyp av frihet. Henrik Wergeland. Liv, diktning, verdensbilde. Koloritt, 2008.

49. Utne, Inger, et al. «The relationship between hope and pain in a sample of hospitalized oncology patients.» Palliative and Supportive Care, vol. 6, no. 4 (2008): 327-334. CrossRef

50. Wergeland, Henrik. Henrik Wergelands skrifter, bind 8. Cappelen Damm, 2008.

51. Wergeland, Henrik. Hassel-Nøtter. Med og uten Kjerne, Dog til tidsfordriv. Plukket av min henvisnende Livs-Busk. Aschehoug, 1973.

52. Ystad, Vigdis. «Til Foraaret.» Wergeland. 2008. Download http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/mangfoldige-wergeland/lyrikeren/enkelt-dikt/til-foraaret. Lest 28. mai 2019.